Kårstø Tysvær og Haugalandet. Det er mange som

Kårstø

Kårstø-anlegget i
Rogaland er den største i Europa av sitt slag. Anlegget er en viktig
nøkkelrolle i både transport av gass samt behandling av gass og
kondensat/lys olje fra samtlige viktige områder på norsk sokkel.

We Will Write a Custom Essay Specifically
For You For Only $13.90/page!


order now

Det er
rundt 800 ansatte på Kårstø og de har yrker som Prosessoperatør, Laboratoriet
faget, elektriker, Transport og Logistikk og rørlegger.

Kårstø
har blitt en viktig kilde for Tysvær og Haugalandet. Det er mange som tenker på
Kårstø når de tenker på Tysvær eller Rogaland.  

Rundt 30
felt er koblet til Kårstø via rørledninger og millioner med kubikkmeter gass og
kondensat/lys strømme inn i anlegget hver dag. Der blir tyngre komponenter delt
ut, mens resten, som kalles tørrgass eller salgsgass, transporteres
videre til kontinentet.

 Den første gassen
nådde Kårstø på 25 juli 1985, og første gassen ble
sendt ut fra Kårstø til en plass i Tyskland kalt Emden den 15
oktober i samme år. Siden 1993 har anlegget også vært i stand
til å motta og stabilisere kondensat fra Sleipner-feltet. I 2000 var anlegget
klar til å motta gass fra Åsgard og andre felt i Norskehavet gjennom
rørledningen Åsgard Transport. Siden 2014 har anlegget også vært i stand til å
motta og stabilisere kondensat/lett olje fra Gudrun-feltet.

Den siste
utviklingen på Kårstø har brakt en stor økning i sin evne til å motta og
prosessere gass. Rundt 90 millioner standard kubikkmeter gass kan strømme
gjennom anlegget hver dag.

Våt gass
Gjennom
prosessanlegget blir våt gass (NGL) skilt fra rikgassen og blir deretter
skilt til propan, normal butan, isobutan, Nafta og etan.
Propan lagres i to store fjellhaller (kaverner) med en
samlet kapasitet på hele 90.000 tonn, mens butan, isobutan, Nafta og
etan blir lagret i tanker. Produksjon av LPG, etan og stabilisert kondensat/lett
olje resulterer i rundt 700 skipsanløp i året, noe som betyr at Kårstø-anlegget
rangerer som verdens tredje største produsent av LPG.

Tørr Gass
 Tørrgassen eksporteres fra Kårstø,
gjennom rørledningen Europipe II til
Dornum i Nord-Tyskland og gjennom rørledningene Statpipe
og Norpipe til Emden.

Produksjon

Rørledningene
frakter rikgass og ustabilisert kondensat inn til Kårstø-anlegget. Oppgaven til
prosessanlegget er å omgjøre disse råstoffene til tørrgass (også kalt
salgsgass) og seks ulike væskeprodukter. Både rikgass og tørrgass består
hovedsakelig av metan, som er lettere enn luft. Tørrgass blir sendt videre i
rørledning til kontinentet, mens brann av væske – produktene lagres nedkjølt og
skipes ut over kaien. Dette er etan, propan, isobutan og normalbutan. I tillegg
skipes det også ut nafta og kondensat i væskeform. For å kunne prosessere og
eksportere gassen som ankommer Kårstø i rørledningssystemene, trengs det en
rekke hjelpesystemer. De viktigste av disse systemene er dampkjeler som
benytter vann fra Storavatn til dampproduksjon, sjøkjølevann og kompressorer
for å kunne transportere gassen til mottaksanleggene på kontinentet. I tillegg
er det et renseanlegg for oljeforurenset vann. Anlegget har omfattende
sikkerhetssystemer som skal hindre gasslekkasjer og gassen antennes ved
eventuelle lekkasjer. Kårstø prosessanlegg har tre kaier for varig av
produkter. Der anløper det skip på mellom 160 og 275 meter. I tillegg er det en
modul-kai som er beregnet til mottak av moduler og konteinere. Det er
utarbeidet egne havneforskrifter for alt båttrafikk til og fra Kårstø som skal
sørge for på skipstrafikken foregår på en sikker måte. Taubåtene som anlegget
har hatt, ble skiftet ut våren 2014 med nye og større båter.

Propan-fyllestasjonen
for transport i tankbiler er et supplement til propanlasting over kai. Statoil
er operatør av propanfyllestasjonen, mens Statoil Kårstø står for drift,
vedlikehold og beredskap på tankanlegget

Helse, miljø og sikkerhet

HMS 24 og
HMS 24 m/behandlingstid leveres til prosessanlegget på en kostnadseffektiv måte
å sikre at alle ansatte fungerer på anlegget og at de har en felles forståelse
av sin risikoprofil og kan samarbeide om å forebygge og behandle en rekke
hendelser som kan oppstå. Altså å ha fokus på hms 24 timer i døgnet. Kurset tar
1 dag

HMS på
Kårstø er veldig strengt. Man får ikke ta noe som har batteri i seg inn på
området. Det er fordi de kan forårsake ulykker. Det er en del brannfarlige
gasser på Kårstø. To av dem er rikgass og tørrgass. De er ekstremt brannfarlige
gasser. Visst gassen blir blandet med luft så vil det dannes eksplosjoner.

Rektifikasjonstårn

Rektifikasjonen
skjer ved seperasjonen av væskeblandingen ved stoffutveksling mellom en
strømmende blandingsdamp og en kokende væskeblanding som er i motstrøm.
Rektifikasjonen skjer i et seperasjonstårn. Den består hovedsakelig av et
rørformet seperasjonstårn og en fordamper som også blir kalt koker eller en
slump, og med en kondensator i den øvre enden. I tårnet er det bygd inn
elementer som forårsaker en intensiv kontakt mellom damp og væske.  På bunn er det en fordamper (koker), hvor det
kommer tilførsel av utgangsblanding, videre opp kommer dampen, på topp er det
kondensat og helt på toppen er det toppdamp som går ut og videre til en
kondensator.

Konklusjon fra besøket

Alt i alt synes jeg at turen til Kårstø var
lærerikt og kjekt. Det er en plass jeg har hatt lyst til å besøke så jeg er
glad for at jeg fikk mulighet til det. Det er en plass jeg godt kunne ha jobbet
på i fremtiden.